EU utreder felles sorteringsmerker

EU arbeider med å utrede felles, harmoniserte sorteringsmerker for emballasje og avfallsbeholdere. Hvordan merkene vil se ut er ikke vedtatt, men det siste forslaget fra JRC tyder på at dette kan få stor betydning for vår egen ordning i Norge fremover.

I januar 2026 oversendte Joint Research Centre (JRC) sitt forslag til den endelige versjonen av harmoniserte sorteringsmerker for avfall til EU-kommisjonen. Det er viktig å understreke at dette ikke er et vedtatt forslag, men et grunnlag som EU-kommisjonen vil bruke i sitt videre arbeid. Hva det endelige forslaget vil inneholde, og hvilke konsekvenser det vil få, er derfor fortsatt usikkert. For Norge og aktører i bransjen kan dette likevel få betydning på sikt, blant annet for hvordan avfall merkes, kommuniseres og håndteres. Det er derfor relevant å følge utviklingen tett og begynne å reflektere over mulige konsekvenser allerede nå.

Ordningen omfatter i første omgang kun emballasje, tekstiler, keramikk og farlig avfall. Det betyr at EUs merkeordning vil måtte forvaltes side om side med den nasjonale merkeordningen i overskuelig fremtid. Det er viktig å sikre en god innføring og samforvaltning av merkeordningene, slik at den gode kjennskapen og bruken av merkeordningene videreføres.

Kjent logikk, men med europeiske justeringer

EUs nye visuelle utforming bygger i stor grad på det nordiske merkesystemet, og ordningen ligner den nordiske på flere viktige områder:

• Materialfokus: Merkene representerer materialslag fremfor avfallsstrømmer.
• Samsvarsprinsippet: Like merker på både emballasje og avfallsbeholdere.
• Universell utforming: Navnet på materialet står i sort tekst på hvit bakgrunn under det visuelle symbolet.

Samtidig kopierer ikke EU de norske fargene og merkene direkte. Dette er de viktigste synlige endringene vi må forberede oss på:

• Nye farger: EU foreslår blant annet gult for plast, lilla for restavfall, oransje for plastbelagt fiberemballasje og rosa for tekstil. Dette er kanskje det som er mest utfordrende for Norge og Norden med tanke på kommunikasjon og gjenkjennelighet.
• Flere ikoner i samme merke: De europeiske sorteringsmerkene tillater flere ikoner inne i samme merke. For eksempel kan ikonene for papp, papir og drikkekartong samles i ett merke.
• Ulik detaljeringsgrad: Glass deles for eksempel inn i fire underkategorier.
• Ikke sorteringsmerke for mat: Foreløpig mangler det et eget merke for matavfall i skissene.

Fornuftig overgang for avfallsbeholdere 

EU legger opp til en fleksibel tilnærming for eksisterende infrastruktur:

• Ommerking fremfor utskifting: Det kreves ikke utskifting av velfungerende beholdere. Nye klistremerker på eksisterende dunker er tilstrekkelig.
• Naturlig utskifting: Beholdere kan skiftes ut etter hvert som de slites ut, noe som sparer samfunnet for enorme kostnader.
• Aksept for fargeavvik på beholdere: I en overgangsperiode godtas det at de nye merkene brukes på eksisterende beholdere, selv om de har ulike farger.

En investering for fremtiden 

Selv med et godt utgangspunkt vil overgangen kreve en stor innsats. Omlegging av emballasjedesign, nye sorteringsmerker og oppdatert informasjon vil medføre høye kostnader. JRC har gjennomført tester og beregninger som viser en positiv utvikling i redusert feilsortering som vil oppveie utgiftene (side 14 og 184 i JRC-rapporten)

Overordnet tidslinje for EU og Norge:

• 2025: Emballasjeforordningen (PPWR) trådte i kraft i EU.
• August 2026: Emballasjeforordningen skal iverksettes i medlemslandene (og tas inn i norsk regelverk).
• 12. august 2028 (eller 30 mnd. etter at underliggende rettsakter er vedtatt): Foreløpig frist for å ha påført nye merker på både emballasje og avfallsbeholdere i EUs medlemsland.
• Utfasing av nasjonale merker: Eksisterende nasjonale/regionale merker må fjernes fra emballasje innen 12. august 2028 (eller 24 mnd. etter rettsaktene) i EUs medlemsland.
• Salg av eksisterende varer: Emballasje produsert før fristene kan bli værende på markedet i opptil tre år etter at reglene har trådt i kraft.
• I Norge vil vi bruke den norske merkeordningen og sorteringsmerkene inntil EUs merkeordning er innført i norsk regelverk gjennom EØS-avtalen. 
• Den norske merkeordningen inneholder i dag 94 sorteringsmerker for husholdnings- og næringsavfall. De to merkeordningene vil derfor eksistere side om side i overskuelig fremtid.
• Det er Miljødirektoratet som har ansvar for å innføre den europeiske merkeordningen i Norge. 

Samarbeid i bransjen 

For å sikre en smidig overgang og en god samforvaltning av de to merkeordningene har LOOP samlet en bred ressursgruppe som består av Samfunnsbedriftene, Grønt Punkt Norge, Sirk Norge, Franzefoss Gjenvinning AS, Ragn-Sells, FIAS, Bir, TRV, Retura TRV, Vesar, Sirkula IKS, Renovasjons- og gjenvinningsetaten og Røros Produkter. 

Ønsker du å bidra?

Ønsker du å delta i ressursgruppen fordi du har relevant kunnskap og/eller representerer en viktig del av verdikjeden, kan du kontakte Olga Korkasheva, ansvarlig for Sortere Bedrift og Nasjonal merkeordning for kildesortering.

Les mer i JRC-rapporten her.