Nytteverdien av kildesortering er et tilbakevendende tema i media, ofte med en kritisk vinkling. For å kunne svare godt på spørsmål om emballasje og emballasjemerking har LOOP, Grønt Punkt Norge, Avfall Norge sammenstilt fakta og svar på typiske spørsmål.
Hensikten er å bygge tillit til systemet ved å styrke og samordne bransjens kommunikasjon om emballasje.
Vi har tatt for oss alle typer emballasje, men det blir naturlig et ekstra fokus på plastemballasje.
Merk: Med «gjenvinnes» og «gjenvinnbarhet» mener vi her materialgjenvinnes.
Hvorfor er emballasje viktig?
Emballasjens viktigste egenskap er å ta vare på produktet den beskytter. Emballasje er et miljøtiltak for å forhindre svinn under transport fra opprinnelsessted via butikk og hjem til forbruker. Når produsenter velger emballasje er hovedfokus å bruke emballasje som er best for produktet. Den skal hindre at produktet skades, uttørking, lys- og oksygenpåvirkning og øke holdbarheten. Når man skal ta hensyn til dette og ivareta produktets egenskaper kan det gå på bekostning av gjenvinnbarheten. Målet er likevel at mest mulig emballasje skal være gjenvinnbar.
Fakta som kan være aktuell:
- Kasting av mat og ødelagte produkter er mer ressurssløsende enn bruk og kast av plastemballasje. Særlig hvis du kildesorterer plasten.
- Klimaeffekten er større ved å redusere matsvinn enn å redusere plastbruk.
- Emballasjen står for mellom 1 og 20 prosent av de totale klimagassutslippene til et emballert produkt.
Kilde: Norsus, tidligere Østfoldforskning.
Hva er emballasje?
Emballasje er innpakning og beskyttelse av produkter.
Emballasjen, om det er beger, boks eller flaske, kan bestå av forseglinger, etiketter, trykk, lim og korker. Det er emballasjens kombinasjon av materialer som avgjør hvor enkelt den lar seg gjenvinne.
Hva slags emballasje er gjenvinnbar?
Emballasje som består av ett materialslag (monomaterialer) er i utgangspunktet enklest å materialgjenvinne. Samtidig er det flere faktorer som påvirker om en gjenvinnbar emballasje faktisk blir gjenvunnet.
Den største utfordringen for gjenvinningen av emballasje er at for mye ender i restavfallet. Beregninger fra Deloitte i 2019 viser at så mye som 65 prosent av all plastemballasje fra husholdninger ender i restavfallet. Det viktigste tiltaket for at emballasje skal kunne gjenvinnes er at den blir kildesortert hjemme hos folk.
For plast er svaret mer sammensatt. Markedet for gjenvunnet plast er utfordrende, og for enkelte plasttyper er markedet nærmest fraværende. Det kan føre til at det ikke er etterspørsel etter gjenvunnet råvare og dermed blir ikke emballasjen materialgjenvunnet. Derfor jobbes det aktivt med å øke etterspørselen etter gjenvunnet plast, for å sikre det sirkulære kretsløpet. Forbruker skal slippe å forholde seg til svingninger i råvaremarkedet, men gis et forutsigbart og langsiktig svar ut i fra gjenvinnbarheten.
Om sammensatt emballasje
Dette temaet kommer også under emballasjemerking.
Noe emballasje er sammensatt av flere materialer, som gjør den vanskelig å gjenvinne med tradisjonell mekanisk sorteringsteknologi. Det er særlig emballasje sammensatt av plast og aluminium eller plast og papir. Et eksempel er chips- og kaffeposer. Disse emballasjetypene har fått stor oppmerksomhet i media, men sammen med blisteremballasje (som pillebrett) utgjør dette kun rundt tre prosent av den totale mengden plastemballasje som settes på markedet, ifølge en studie gjennomført av Netherlands Institute for Sustainable Packaging, som er overførbar til norske forhold.
Enkelte chips og kaffeprodusenter har funnet en løsning for sine produkter, samtidig er dette krevende. Det tar tid å finne gode alternativer som ivaretar lys- og fuktbarrierer og krever prøving og feiling. Et godt alternativ for én produsent er ikke nødvendigvis mulig for en annen. Dette avhenger blant annet av pakke- og lukketeknologi, oljen de bruker i chipsproduksjon og andre faktorer. Det er gode eksempler på at monomaterialer kan fungere, samtidig er det andre ting enn gjenvinnbarhet som samlet sett kan avgjøre om emballasjen er miljøeffektiv eller ikke. Dette utvikler seg stadig, og å heie på den positive utviklingen motiverer til økt fokus på mer miljøriktig emballasje, enten det er å gjøre den gjenvinnbar eller kutte bruk av ikke-fornybare råvarer
Svart plastemballasje
Svart plastemballasje skal sorteres som plast. Det er teknologien valgt på det enkelte sorteringsanlegget som avgjør om svart plastemballasje blir utsortert til gjenvinning eller ikke. Det pigmentet flest anlegg har problemer med å sortere ut er carbon black. Dagens NIR(near infrared)-teknologi som skanner og sorterer plastemballasje på flere sorteringsanlegg, klarer ikke å oppfatte carbon black-emballasje, dermed blir den heller ikke sortert. En stadig utvikling både i tradisjonell mekanisk gjenvinningsteknologi, og utvikling av kjemisk materialgjenvinning gjør det imidlertid mulig å gjenvinne svart plast med morgendagens teknologi.
I dagens marked er det vanskelig å få avsetning på svart og annen kraftig innfarget plast. Derfor er det en sterk anbefaling til vareprodusenter å gå bort fra carbon black og unngå sterke farger.
Hva gjør produsentene?
I de største bedriftene som Orkla, Bama, Tine, Mills, Nortura, Coop, Vinmonopolet og mange andre, jobber det dedikerte emballasjeutviklere med emballasje hver eneste dag. Siste års fokus på gjenvinnbarhet og forbrukerkrav skjerper produsentene og sammen utgjør disse bedriftene en stor andel av emballasjen som blir solgt i Norge. Det er svært viktig at disse bedriftene har dette høyt på agendaen.
Gode eksempler på hva produsenter gjør
Det er enkelt å trekke fram de dårlige eksemplene på emballasje som ikke lar seg gjenvinne, og forbrukermakten til å påvirke emballasjevalg er viktig. Samtidig er det mye godt arbeid som er gjort. Blant annet takket være godt samarbeid mellom produsenter og avfallsbransjen:
• Idun ketchupflasker og Melange flytende smør. Tidligere ble det brukt ulike materialer på flaske og etikett som gjorde at flasken ofte ble sortert feil på sorteringsanlegg. Ved å endre etiketten økte man gjenvinnbarheten på flere hundre tonn plastflasker.
- Mills har byttet ut carbon black-lokk på potetsalatene sine.
- Tine har erstattet carbon black-fargen på sin revet ost-emballasje.
- Tine Kremgo smøreost har byttet ut aluminiumsbegeret med rent PP-beger.
- Kims har fjernet aluminiumsbelegget i chipsposen, og erstattet det med en pose i monomateriale.
- Jordbærbeger har i stor grad endret seg fra sort til lys farge, eller gått over til papp.
- Blomsterpotter har også gått fra carbon black til lyse farger
I tillegg har mange produsenter jobbet med å å redusere emballasje og særlig plast:
- Hennig Olsen har lansert tynnere isbokser (sparer 40 tonn plast i året)
- Cloetta har minsket posestørrelsen på «Godt & Blandet»
- Ringnes har redusert halvannenliters-flaskene med 2 gram (sparer 200 tonn i året)
- Fjordland har redusert vekten på beger til rømmegrøt med 3,5 gram (sparer 3,5 tonn)
- Tine har redusert vekten på beger til blant annet rømme og yoghurt med 1 gram (sparer 50 tonn i året)
Hvorfor velger ikke alle gjenvinnbar emballasje?
Det ikke alle produkter som kan bruke gjenvinnbar emballasje, blant annet på grunn av matsikkerhet. I tillegg kan det totale miljøregnskapet tilsi at redusert svinn av mat gir bedre miljønytte enn graden av gjenvinnbarhet på emballasjen. Det er også enkelte produsenter som ikke prioriterer gjenvinnbar emballasje. Mange produkter er også importert fra land hvor fokuset på emballasjens gjenvinnbarhet ikke er like stort som hos mange av de norske vareprodusentene. Det kan også handle om mangel på kunnskap, og prisen på emballasjen. Emballasje er også vareidentitet, og frykt for å ødelegge identiteten kan påvirke emballasjevalgene.
Hva gjør at emballasje ikke gjenvinnes?
Det er flere faktorer som gjør at en emballasje ikke gjenvinnes:
- Den blir ikke kildesortert, men kastes i restavfallet
- Emballasjen består av flere materialer som ikke lar seg skille og dermed er vanskelig å gjenvinne
- Emballasjen blir feil lest av maskinene på sorteringsanlegget fordi f.eks begeret og etiketten er av ulike materialer
- Det er ikke et marked for den typen materiale som emballasjen består av, noe som gjør at sorteringsanlegget ikke får solgt det ferdig sorterte materialet. Dette er en varierende faktor og en type plast som er umulig å selge i februar, kan ha et marked i oktober.
- Svært skitten emballasje er teknologisk utfordrende å sortere
Utfordringer ved import av emballasje
Norge importerer mange varer, og på verdensbasis er det ikke like stort fokus på design for gjenvinning som i Norge. For lille Norge er det vanskelig å påvirke de verdensledende storselskapene i emballasjeutvikling. Ettersom emballasjen også selges på andre markeder enn norske, mangler emballasjen også ofte norske emballasjemerker.
Rammebetingelser for emballasje
Både i EU og nasjonalt er det de siste årene lagt stor vekt på å utarbeide nye direktiver, forskrifter og rammeverk, samt revidere eksisterende. Dette for å nå nye, ambisiøse mål om økt ressursutnyttelse og økt verdiskaping knyttet til avfallsressurser. Waste Framework Directive, Avfallsforskriften, nasjonal strategi for sirkulær økonomi, forskrift om krav til utsortering og materialgjenvinning av biologisk avfall og plastavfall, er blant disse. Vi kan dermed forvente at det i løpet av de neste få årene fastsettes nye rammebetingelser som konkretiserer ansvar, regulering, kontroll og kostnadsfordeling.