Tilbakemeldingene på de nye sorteringsmerkene har vært positive. Mange norske produsenter har allerede gått over til de nye merkene, og det legges inn som profilstandard i ny produksjon.
Detaljer rundt hvordan emballasje bør merkes finner du her. Vi anbefaler at alle kommuner også kjenner disse anbefalingene når de får spørsmål om hvordan emballasje skal sorteres, hvis det ikke framkommer på sortere.no. Da unngår vi unødvendige regionale forskjeller, som skaper forvirring og svekker tilliten til systemet.
Målet med de nye sorteringsmerkene er at det skal være enkelt for både forbrukere og næringsliv å sortere riktig. Det er derfor svært viktig at merkeordningen følges opp i kommunene og i det offentlige rom.
Det er viktig å presisere at emballasje med gammel merking bør brukes opp før man går over til ny merking. Å kaste brukbar emballasje på grunn av feil merke er ikke miljøvennlig.
Returselskapene tar gjerne imot spørsmål både fra forbrukere og kommuner/IKS om utfordringer med emballasje. Returselskapene går da i dialog med den aktuelle medlemsbedriften, får deres forklaring på emballasjen og rådgir endring der det er mulig.
Hva betyr sorteringsmerket?
Sorteringsmerket forteller hvordan emballasjen skal sorteres. Det betyr at emballasje som er riktig merket med nye symboler i all hovedsak blir materialgjenvunnet, men dette påvirkes av svingninger i markedet og ulik teknologi. Sorteringsmerket er derfor ikke en garanti for at emballasjen blir materialgjenvunnet. Les mer inngående i dette under fakta og svar på spørsmål om emballasje.
Blir forbruker “lurt” om emballasjen merket som plastemballasje ikke blir gjenvunnet?
Svaret er nei. Hvis forbruker sørger for at plasten havner på riktig sted sørger returselskapene for at så mye som mulig blir gjenvunnet. Det er flere årsaker til at en emballasje ikke blir gjenvunnet, men hovedandelen av plastemballasje som sorteres riktig av forbruker blir sendt til materialgjenvinning. Det som er sikkert er at emballasje som kastes i restavfallet ikke får muligheten til å bli brukt igjen.
I europeisk perspektiv er vi gode på kildesortering i Norge. Det skal være enkelt å kildesortere, derfor skal ikke forbruker trenge å tenke på sorterings- og gjenvinningsteknologi, forskjeller ved sorteringsanlegg eller markedet for gjenvunnet plast, som er faktorene som avgjør om en emballasje faktisk lar seg gjenvinne. Merkesystemet må være robust og det må gjelde for i dag, i morgen og om et år. Samtidig bidrar innføringen av et eget merke for restavfall til å synliggjøre emballasje som er umulig å gjenvinne.
Hvorfor er det ikke obligatorisk å merke emballasjen?
I dag er det ikke et myndighetskrav å merke emballasjen med hvordan den skal sorteres. Vareprodusenter har et bredt krav til merking, som er relatert til varens innhold for å sikre helsekrav og matsikkerhet. Ofte blir det liten plass til andre merker på emballasjen.
Det er per i dag ingen felles standard for Europa. Med en felles nordisk merkestandard vil merking bli mer utbredt og fokuset på merking vil øke ellers i Europa. Fra juli 2021 er det obligatorisk å merke enkelte engangs plastprodukter med et felles EU-merke.
Hvordan skal sammensatt emballasje merkes?
Er det lett å skille materialene skal emballasjen merkes med to symboler. For eksempel kartong og plast. Hvis emballasjen består av mindre enn 80 prosent hovedmateriale plast eller kartong og ikke kan skilles, anbefaler returselskapene at emballasjen merkes som restavfall. Dette er en ny anbefaling som kom med de nye merkene. Anbefalingen skal sikre at emballasje med meget lav gjenvinnbarhet ikke kildesorteres og i tillegg redusere andelen som blir maskinelt avvist hos både papir- og plastgjenvinnere. Mange produsenter ønsker ikke å synliggjøre at emballasjen deres har dårlig gjenvinnbarhet og strenge grenseverdier kan motivere til bedre emballasje.
Hvordan skal kombinasjonsfolier merkes?
Poser og filmer satt sammen av plast/papir eller plast/aluminium/metallisert plast kan merkes med plastmerke hvis barrieren av aluminium/metallisert plast er under 5 mikrogram (µm), og ikke på emballasjens ytterside. Er den under 5 µm og på emballasjens innside skaper den lite problemer og blir sortert i riktig fraksjon på sorteringsanlegget. Ellers skal den merkes med symbol for restavfall.
Hva med drikkekartong med plast på innsiden?
Etter medieoppmerksomhet på chips- og kaffeposer stiller flere forbrukere spørsmål ved annen emballasje som framstår sammensatt, som drikkekartong med plastbelegg. Her er det viktig å påpeke at melken ikke hadde holdt seg lenge i drikkekartongen uten et tynt plastlag, og at dette lar seg skille ut i gjenvinningsprosessen. Under gjenvinningen av drikkekartong sørger tromler og pulper for at plasten blir skilt fra kartongen og at kartongen blir til nye fiber.
Utfordringer med restavfalls-merket
Emballasje som ikke lar seg gjenvinne med dagens eller morgendagens teknologi skal merkes som restavfall. Dette gjelder hovedsakelig komposterbar plastemballasje som er uønsket i plaststrømmen, kombinasjonsfolier og sammensatt emballasje med mindre enn 80 prosent hovedmateriale. Merking av emballasje som restavfall er likevel et dilemma. Det må ikke bli en hvilepute for produsentene. Ambisjonen er at så lite emballasje som mulig skal merkes restavfall, og at produsentene heller vurderer hvordan de kan utvikle bedre og mer gjenvinnbar emballasje. I stadig økende grad ser vareprodusenter at god gjenvinnbarhet av emballasjen også er salgsfremmende og påvirkes derfor til å utforme emballasjen slik at den egner seg for gjenvinning.
Hva betyr industrielle merker?
Symboler som piler og trekanter med tall og bokstaver som for eksempel PP, PS PE-LD, er internasjonale merker ment for industrien og ikke norske forbrukere. Merkene forteller hva produktet er laget av, og dette trenger ikke forbruker å forholde seg til.
Hva betyr Grønt Punkt-merket?
Grønt Punkt-merket er et europeisk fellesmerke som forteller at produsenten har betalt vederlag for emballasjen. Det fungerer som en kvittering eller bevis på at bedrifter med mer enn 1 000 kg emballasje har tatt lovpålagt miljøansvar for emballasjen ved å være medlem i et godkjent returselskap. Det sier dermed ingenting om hva emballasjen er laget av, eller om den er gjenvinnbar.
Komposterbar plast
Komposterbar plast kan ikke resirkuleres med annen plast, og den kan heller ikke sorteres som matavfall eller bioavfall. Derfor skal denne emballasjen merkes som restavfall. Samtidig er det forskjell på komposterbar/nedbrytbar bioplast (bionedbrytbar) og gjenvinnbar bioplast. Den gjenvinnbare bioplasten kan være identisk med plast laget av fossile råvarer, og kan derfor sorteres som plast.
Tilbake til spørsmål og svar.