Definisjon
Restavfall er avfall som blir igjen etter at det som kan gjenvinnes er sortert ut, enten ved kildesortering eller sentralsortering. Restavfallet leveres til forbrenningsanlegg eller avfallsdeponi som har konsesjon til å ta imot dette avfallet.
Eksempel på restavfall
- bleier, bind og tamponger
- svært skitten emballasje
- støvsugerposer
- plastprodukter som plastleker og plastredskaper
- ballonger
- blomster
- sneiper og snus
- bomull, bomullspads og q-tips
- engangslinser
- drikkeglass og keramikk
- nedbrytbar plast
- slitte og ødelagte sko
Det er spesielt viktig at farlig avfall, som batterier og EE-avfall, aldri kastes i restavfallet fordi det kan føre til brann, eller at farlige stoffer kan lekke ut og påføre skader på mennesker, dyr og miljø.
Statistikk om restavfall
I 2018 ble det samlet inn omlag 750 000 tonn restavfall fra private husholdninger. Det aller meste av dette ( ca 738 000 tonn) ble sendt til forbrenning med energiutnyttelse, mens litt over 11 000 tonn ble lagt på deponi.
Restavfallet er det største avfallsgruppen. Men 2/3 av det vi kaster i restavfallet kunne vært spist, gått til ombruk eller kildesortert.
I snitt kaster hver av oss dette i restavfallet hvert år:
- 26 kg spisbar mat og 20 kg matavfall
- 14,5 kg plastemballasje
- 11,5 kg papp og papir
- 7,6 kg klær og tekstiler
- 7,5 kg glass- og metallemballasje
- 1,3 kg elektronikk i snitt og 0,5 kg farlig avfall
- 0,4 kg pantbare flasker og bokser
Energiutnyttelse gir miljøgevinst
At restavfallet kan energiutnyttes regnes også som en form for gjenvinning. Energiutnyttelse av avfallet betyr at energien som oppstår ved forbrenning utnyttes til å produsere varme, elektrisitet eller industridamp. Når restavfallet utnyttes på denne måten er det en ressurs og ikke avfall som tidligere ble lagt på fyllinger.
Energiutnyttelse av avfall bidrar til:
- lavere klimautslipp ved å erstatte andre energikilder til oppvarming
- fornybar energiutnyttelse
- forsvarlig behandling av miljøgifter
I Norge finnes det 17 forbrenningsanlegg. På disse anleggene blir avfallet omgjort til energi. I 2017 ble 1,7 millioner tonn avfall omdannet til energi, noe som dekker behovet til ca 165 000 norske husstander. Dette er en rimelig måte å produsere energi på. I tillegg gir det et lavere CO2-utslipp når oppvarming med oljefyr erstattes med fjernvarme. Gjennom fjernvarmenett transporteres varmen fra forbrenningsanlegget til andre steder der varmen skal brukes. Mesteparten av energien går til oppvarming av bygninger i byer. Tre kilo restavfall gir like mye energi som én liter olje.
Når avfall brenner dannes det giftig røykgass. Det er strenge krav for rensing av denne røykgassen før den slippes ut av forbrenningsanleggets pipe. Flyveaske, som renses i denne prosessen, inneholder mange ulike giftstoffer (blant annet tungmetaller og dioksiner). Flyveasken behandles under strengt kontrollerte former, og legges på deponi på Langøya i Oslofjorden.
Forbrenningsprosessen
- Gjennom den kommunale renovasjonsordningen blir restavfallet fra husholdninger samlet inn og kjørt til et forbrenningsanlegg.
- Først går restavfallet gjennom to kverningslinjer som består av en sikt som fjerner stein, stål og metaller, så presses det i baller.
- Avfallet går så inn i forbrenningsovnen, hvor det blir fullstendig utbrent. Temperaturen i ovnskammeret kontrolleres for å unngå fordamping av tungmetaller og andre skadelige stoffer. Fra ovnen går den varme røykgassen inn i en kjele. I veggene på forbrenningsovnen sirkulerer det vann som kjøler ovnen. Dette vannet går over til damp som brukes til å produsere strøm og fjernvarme. Røykgassen blir renset før den slippes ut av pipa, blant annet gjennom et filter. Filteret renser røykgassen for forurensninger som støvpartikler og tungmetaller. Det som kommer ut av pipen er vanndamp, samt gasser som nitrogendioksid og karbondioksid. Det vil alltid være noe utslipp fra forbrenning, men utslippene måles kontinuerlig for å sikre at de tillatte utslippsverdiene ikke overstiges.
- Kretsløpet er fullført. Avfall levert fra husholdninger, kommunal virksomhet og næringsliv blir tilbakeført som energi i form av strøm og fjernvarme.
- Restprodukter (bunnaske og filterstøv) er det som blir igjen etter forbrenningen som følge av renseprosesser som sørger for mindre utslipp. Aske og slagg regnes som farlig avfall og blir lagret i egne deponier. Ved energiutnyttelse av fire tonn avfall blir det omlag ett tonn restprodukter.
Hva blir det til
Restavfallet blir til strøm og varme som brukes i boliger og næringsbygg. Det blir også til damp som kan brukes i industrien. En dunk restavfall inneholder nok energi til å drive en bærbar PC i 128 timer.
Hvem har ansvaret
Det er kommunene som har ansvar for å samle inn avfall fra husholdningene. Kommunene bestemmer selv hvilke avfallstyper som skal kildesorteres, hva som skal hentes hjemme, eller leveres til et returpunkt eller på gjenvinningsstasjon. Husholdninger betaler et renovasjonsgebyr som dekker kommunes kostnader i forbindelse med innsamling og behandling av avfallet.
Bedrifter har selv ansvar for å finne en leverandør av avfallstjenester som skal hente og ta hånd om avfall som oppstår i bedriften.
Politiske rammebetingelser
Husholdningsavfall reguleres gjennom forurensningsloven og avfallsforskriften. Regelverket skal i hovedsak sikre forsvarlig håndtering av avfallet.
Avfallsgebyret som husholdningene betaler reguleres gjennom avfallsforskriftens kapittel 15.
Forbrenning av restavfall med energiutnyttelse er en form for gjenvinning, men ulike materialer som kastes i restavfallet vil ikke bli materialgjenvunnet til nye råvarer. EU har satt et mål om 65% materialgjenvinning av husholdningsavfall innen 2035. Gjennom EØS-avtalen forplikter også Norge seg til dette målet.
Kilder
Tilbake til fakta om avfall.