Definisjon
Matavfall, eller våtorganisk avfall, er avfall som er organisk nedbrytbart. Dette kan være skrell, skrotter, grut, eggeskall, bein, nøtteskall og rekeskall.
Matsvinn omfatter alle nyttbare deler av mat produsert for mennesker som burde vært spist, men som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde, fra tidspunktet når dyr og planter er slaktet eller høstet (Kilde: Miljødirektoratet).
Statistikk
Total mengde spiselig mat som kastes:
I Norge kaster vi 385.000 tonn spiselig mat fra matindustri, dagligvarehandel, hotell, kantine og hos forbruker (2017). Det representerer ca. 73 kilo per innbygger. I husholdningene er det beregnet at hver og en av oss kaster 42,6 kilo spiselig mat i året.
Av den spiselige maten som kastes er 32 prosent måltidsrester, 22 prosent frukt og grønt, 22 prosent bakevarer og 10 prosent kjøtt per innbygger per år (Kilde: Østfoldforskning).
Omtrent 70 prosent av husstandene i Norge har tilgang på returordning for matavfall. Av det kildesorterte matavfallet går nærmere ⅔ deler til biogassproduksjon (108 000 tonn i 2018), mens ⅓ blir kompostert (56 000 tonn i 2018) (Kilde: SSB).
Hvorfor det er viktig å gjenvinne
Matavfall er en viktig ressurs
Når matavfall først oppstår er det viktig å bruke det fornuftig. For eksempel er biogass en verdifull ressurs som gir mindre klimautslipp enn petroleumsbasert drivstoff, og bioresten som er et biprodukt fra biogassproduksjon blir næringsrik biogjødsel til landbruket.
Gjennom å kompostere matavfallet tilbakefører vi kritiske ressurser som fosfor, kalsium, nitrogen og kalium til jorda. For eksempel er fosfor en ikke-fornybar ressurs som er avgjørende for all matproduksjon i verden. Både planter, dyr og mennesker er helt avhengige av fosfor for å kunne vokse (Kilde: Norsk Gjenvinning).
Hvordan gjenvinnes det
- Matavfallet som sorteres ut i husholdningene blir hentet med en renovasjonsbil og kjørt til nærmeste biogass- eller komposteringsanlegg.
Eksempel på produksjon av kompost:
- Husholdningene sorterer matavfall i poser. Når posene kommer til komposteringsanlegget, snittes de opp, og urenheter siktes ut. Så blandes matavfallet med grovkvernet hageavfall slik at det blir litt tørrere.
- Deretter blandes dette i en crusher (blandemagasin), som igjen fører blandingen inn i komposteringstromler. Her vendes avfallet og tilføres luft. Temperaturen holdes stabil. Slik legges forholdene til rette for at mikroorganismer, bakterier og sopp bryter ned avfallet og omdanner det til kompost.
- Det er to typer mikroorganismer som jobber i to faser; en type er aktiv fra 20-40 grader inne i trommelene og den andre typen fra 40-70 grader i ranker utendørs (ettermodningsprosessen). Hele prosessen tar mellom 8 og 12 dager i trommelene. Anlegget er helautomatisk, og komposten “skrus” ut når den er ferdig.
- Komposten legges så til ettermodning i ranker i to til fire måneder. I denne fasen skal temperaturen inne i rankene opp i 70 grader eller mer. Varmen uskadeliggjør smittestoffer og ugress i komposten. Komposten siktes først med grov sikt for å få ut poserester og fremmedfragmenter, deretter med en finere sikt for å bli kvitt småbitene med plast og annet smårusk. Til slutt blandes det inn finstruktur av hageavfall og sand til et ferdig produkt.
Eksempel av produksjon av biogass:
- Matavfallet blir først kvernet.
- Større urenheter og fremmedlegemer (f.eks. plast) blir skilt ut og fraktes til et forbrenningsanlegg.
- Biogassanlegget er som en lukket tank. Det dannes metan og karbondioksid (CO2) i prosessen, dette er biogass. Biogass består av ca 50-65% metangass. Selve produksjonen tar mellom tre og fire uker.
- Biogassen kan brukes til å produsere varme og strøm når den brennes direkte. Dersom biogassen skal bli til drivstoff trenger man ren metangass. Da tas CO2 gassen ut.
Hva blir det til
Matavfallet som kildesorteres kan bli til næringsrik kompostjord, eller til biogass og biogjødsel. Men selv
om matavfallet utnyttes er det viktigste miljøtiltaket å spise opp maten.
Matsvinnet tilsvarer et økonomisk tap på 20 milliarder kr per år. Klimagassutslippene knyttet til matsvinn tilsvarer 978 000 tonn CO2-ekvivalenter eller ca ¼ av utslippene fra personbiltransporten i Norge (Kilde: Matvett).
Biogassproduksjon:
De omlag 40 biogassanleggene i Norge produserer anslagsvis 600 GWh biogass, noe som tilsvarer 60 millioner liter diesel. I Norge går omtrent 350 busser på biometan. Gitt at de kjører til sammen 70.000 kilometer hvert år gir dette alene en klimagevinst på over 30.000 tonn CO2 (Kilde: Avfall Norge). Metan er brennbart, og passer utmerket som drivstoff i forbrenningsmotorer. Biodrivstoff reduserer klimagassutslippene. Biodrivstoffet brukt i Norge fører til en reduksjon på nesten 970 000 tonn CO2-ekvivalenter. Biodrivstoffet som ble brukt i 2018 hadde i snitt 72 prosent lavere livsløpsutslipp av klimagasser enn fossil bensin og diesel (Kilde: Miljødirektoratet). En buss som går på biogass kan kjøre 0,5 km på 2 kg matavfall (Kilde: LOOP). Biogass benyttes blant annet som drivstoff til busser og renovasjonsbiler.
Biorester:
Ved produksjon av biogass oppstår biorester som er rike på nitrogen og andre plantenæringsstoffer. Biorestene brukes i produksjon av biogjødsel, som er et mer miljøvennlig alternativ til mineralgjødsel.
Kompost:
Produksjon av kompost gir en næringsrik jord, der næringsstoffene går tilbake til jorda som for eksempel fosfor. I 2016 produserte komposteringsanleggene i Norge over 100 000 tonn kompost. Av 2 kg mat-og hageavfall blir det omtrent 1 kg kompost. Kompost: matavfall som komposteres omdannes til gjødsel og jordforbedringsprodukter, og på denne måten går viktige næringsstoffer tilbake til jorda og gjør den mer fruktbar.
Fjernvarme:
I dag går nesten halvparten av alt matavfallet i Norge til forbrenning, det vil si som brensel til fjernvarmeproduksjon.
Hvem har ansvaret
Kommunene
Politiske rammebetingelser og internasjonalt
Klimamål: Norge har forpliktet seg til FNs bærekraftsmål som sier at vi skal halvere matsvinnet innen 2030.
Det ble 23. juni 2017 inngått en bransjeavtale mellom Regjeringen ved fem departementer og matbransjen ved 12 bransjeorganisasjoner med mål om å redusere mengden matsvinn i Norge med 20 % innen 2020, 30 % innen 2025 og 50 % innen 2030. EU har vedtatt et nytt avfallsregelverk som forplikter oss til å øke materialgjenvinningen av husholdningsavfall og lignende avfall fra næringslivet til 65 prosent i 2035. Matavfall og plastavfall inngår i dette målet (Kilde: Miljødirektoratet).
1.juli 2009 ble det innført forbud mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall for å redusere klimagassutslippene. I hovedsak kan kun avfall med lavt organisk innhold legges på deponi (Kilde: Miljødirektoratet).
Kilder
- SSB
- Matvett
- Miljødirektoratet
- Avfall Norge
- Norsk Gjenvinning
- Østfoldforskning
- Energi og Klima
- Sortere.no
Tilbake til fakta om avfall.