40 ledere fra næringslivet og plastindustien jobber for gode plastløsninger.

Slik vil næringslivet løse plastproblemet

I desember var 40 ledere i dagligvarebransjen og plastindustrien samlet for å diskutere utfordringer og muligheter knyttet til fremtidens sirkulære plastemballasje.

Plast i naturen utgjør en trussel mot helsen til både dyr og mennesker. I tillegg sløser verden med verdifulle plastmaterialer. På verdensbasis forsvinner verdier tilsvarende 700 milliarder kroner hvert år fordi plastprodukter ikke resirkuleres etter bruk.

Et veikart for sirkulær plastemballasje

Forum for sirkulær plastemballasje ble etablert under Arendalsuka tidligere i år og skal utarbeide et veikart for sirkulær plastemballasje, og foreslå virkemidler for å oppnå målet om økt sortering og gjenvinning og økt bruk av resirkulert plast i emballasjeproduksjon. Forbedret innsamling og gjenvinning skal samtidig sørge for at mindre plast kommer på avveie og havner i naturen. I forumet er det etablert fire arbeidsgrupper som skal arbeide med insentiver, design for gjenvinning, kommunikasjon og måltall for plaststrømmene.

Enkelt sagt vil vi utnytte alle de gode egenskapene ved plast og minimere de dårlige, sier Kari Bunes, Direktør i Emballasjeforeningen. Hun har fått med seg Ellen Behrens, VP Corporate Social Responsibility, Orkla ASA, til å lede styringsgruppen i forumet. Ambisjonen i EUs plaststrategi er at all emballasje laget av plast skal kunne gjenvinnes innen 2030. Samtidig skal bruk av engangsplast begrenses.

– Veikartet vil kunne gi viktige innspill til Regjeringens arbeid med å lage en nasjonal strategi for sirkulær økonomi, sier Ellen Behrens.

Hva er den beste emballasjen?

Emballasjeforeningen arrangerte en workshop der alle prosjektdeltakerne fra dagligvarebransjen, matvareleverandører, emballasjeprodusenter, retur- og gjenvinningsmiljøer, forskningsmiljøer og plastindustrien, var samlet. Det er lagt opp til en bred deltakelse for å kunne komme frem til anbefalinger om sirkulær bruk av plast som hele verdikjeden kan stå bak.

Det er bred enighet om at vi trenger plast og at dette ofte er det beste emballasjematerialet for mat på grunn av sine barriereegenskaper som forebygger matsvinn. Ved målrettet innsamling og sortering av brukt plastemballasje, vil den kunne resirkuleres flere ganger og bli til nye plastprodukter. Gjenvinning og gjenbruk av plastressursene er det sentrale aspektet i den sirkulære økonomien.

– Hensikten med denne første workshopen var å utforske de mest sentrale utfordringene og forsøke å finne rotårsakene. Klarer vi det, vil det være enklere å identifisere gode løsninger, avslutter Ellen Behrens.

Neste fase i forumets arbeid er kartlegging av materialstrømmene i verdikjeden for plast, etterfulgt av utarbeidelse av veikartet, som hvis alt går etter planen vil presenteres i juni 2019.

Fakta:
• Det innføres 177.000 tonn plastemballasje, eksklusiv landbruksplast, i Norge pr år
(Miljødirektoratet).
• Ca. 40 % går til resirkulering (materialgjenvinning) pr år.
• På verdensbasis blir bare 14% av all plastemballasje samlet inn til resirkulering. Dette
tilsvarer et tap på 700 milliarder kroner hvert år. (Ellen MacArthur Foundation).
• I 2017 ble det ryddet 1.374 tonn marint avfall i forbindelse med ryddeaksjoner (Hold
Norge Rent).