Gjenvinning av malingsspann

  • I 2012 ble det solgt 23 millioner liter maling i Norge
  • Maling, lakk og lim kan inneholde stoffer som er farlig for helse og miljø.
  • Malingsrester er farlig avfall, og skal leveres til godkjente mottak.
Nordmenn er i verdenstoppen når det gjelder oppussing, og vi bruker milliarder av kroner på hus og hjem hvert år. Å male, innvendig eller utvendig, hører som regel med til jobben. I 2012 gikk det eksempelvis med hele 23 millioner liter maling! Av dette blir det også malingsrester som vi må kvitte oss med.

Både maling, lim og lakk kan inneholde miljøskadelige stoffer, du kan lese mer om dette på miljostatus.no. Malingsspann med malingsrester er derfor klassifisert som farlig avfall som skal leveres på godkjent mottak, for eksempel den kommunale gjenvinningsstasjonen. Derimot kan drypptørre og tomme malingsspann av metall og plast leveres i tomt og tørt ordningen. Dette er en ordning for bedrifter. Privatpersoner kan levere tomme og tørre malingsspann på gjenvinningsstasjonen.

Det er ulike måter å behandle slikt avfall på. En måte er å bruke det farlige avfallet som brensel i sementproduksjon.

Renor er en bedrift ved Porsgrunn i Telemark som samler inn, mottar og forbehandler farlig avfall slik at det kan brukes som alternativt brensel i sementproduksjon. Dette er blant annet malingsspann fra forbruker som har blitt levert på den kommunale gjenvinningsstasjonen, men de tar også i mot maling fra næringsvirksomhet. Da kommer malingen gjerne i fat eller på store tankbiler.

Slik behandles malingsspannene

Først helles malingsspannene opp i en stor kvern der de kvernes opp i småbiter. Malingsspann kan være av både plast og metall. Metallbitene skilles ut ved hjelp av store magneter, vaskes, og sendes videre til Norsk Metallretur (Stena Recycling) som sorterer og selger metallet videre til smelteverk.

Det som gjenstår er småbiter av plast og malingsrester. Dette blandes med flis. Flis absorberer fuktighet, og sørger for at blandingen får god brennverdi. Sammen med annet farlig avfall blir dette brukt som alternativt brensel i Norcems sementfabrikker. I fabrikken brennes det farlige avfallet på svært høy varme, opptil 2000 grader. Den høye temperaturen gjør at det ikke blir noe igjen, heller ingen askerest som må deponeres etterpå.

Bruk av farlig avfall som brensel erstatter bruk av fossilt brensel som kull og olje, og bidrar til å redusere utslipp av CO2.

Aktuelle lenker

LOOPEDIA: Farlig avfall

Kilder

Renor
Prognosesenteret

Oppdatert 26. april 2013