Definisjon
Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall), er kasserte produkter som går på strøm eller batteri. Produktene leveres til gjenvinning så hele som mulig for å unngå brannfare, at noen skader seg, eller at miljøskadelige stoffer lekker ut.
Alle elektriske og elektroniske produkter skal være merket med en overkrysset avfallsbeholder. Det betyr at produktet ikke skal kastes i restavfallet. Elektronikk kan inneholde miljøskadelige stoffer; for eksempel tungmetaller som kvikksølv, kadmium og bly, eller miljøgifter som PCB og bromerte flammehemmere.
Alle elektronikk kan leveres gratis til butikker som selger slike produkter. Butikkene er pliktige til å ta i mot produkter av samme type som de selger. Produktene kan også leveres gratis til en gjenvinningsstasjon.
Eksempel på elektronikk
- mobiltelefoner og nettbrett
- støvsugere og stavmiksere
- kjøleskap, vaskemaskin, tv-er
- lyspærer og lysstoffrør
- ladere, kabler og ledninger
- batterier
- elektriske leker
- blinkesko, skolesekker med lys
- bøker med lyd og blinkende reflekser
Statistikk om elektronikk
I 2021 ble det samlet inn om lag 143 000 tonn elektronikk i Norge. Dette tilsvarer over 27 kg elektronikk per innbygger.
Rundt 79 prosent av elektronikken ble materialgjenvunnet. 11 prosent gikk til forbrenning med energiutnyttelse (Kilde: Miljøstatus). I tillegg blir en god del av innsamlet elektronikk levert til ombruk. F.eks. ble 441 tonn av elektronikken RENAS samlet inn i 2021 levert til ombruk (Kilde: Renas Miljørapport 2021).
Halvparten av all innsamlet elektronikk blir behandlet i Norge, resten i Tyskland, Polen, Sverige og Kina. Totalt behandles 90% av elektronikk i Europa. Ingenting i Afrika. (Kilde: Renas Miljørapport 2018)
Hvorfor det er viktig å gjenvinne
Når elektronikk håndteres forsvarlig kan vi hente ut knappe ressurser og verdifulle råvarer, samt sikre at miljøgifter ikke slippes ut og skader mennesker og naturen. Elektronikk inneholder tungmetaller, plast, gummi, organiske forbindelser og farlige stoffer som kvikksølv, kadmium og bly som utgjør en fare for helse og miljø. Samtidig inneholder elektronikk også verdifulle materialer som er viktige å kunne bruke på nytt, for eksempel metaller, edelmetaller (gull og sølv) og sjeldne jordartsmetaller (indium og litium).
I produksjonen av elektriske og elektroniske produkter brukes blant annet metaller som utvinnes ved gruvedrift på andre kontinenter. Sjeldne metaller som indium, cerium og neodym er eksempler på knappe ressurser som øker i bruk. Gruvedrift er svært miljøbelastende og ødelegger store jordarealer. Derfor er det svært miljøbesparende å ta ut slike metaller fra innsamlet elektronikk og kunne bruke de på nytt i produksjon av nye produkter.
Ressurser som finnes i elektronikk:
- Gull: En bil inneholder mye gull. I Europa går vi årlig glipp av gull til en verdi av 6,5 milliarder kroner på grunn av dårlig gjenvinning. Det er 100 ganger mer gull i gamle PC-er enn det er i tradisjonelle gruver.
- Kobber: Dersom vi fortsetter å utvinne kobber som i dag vil vi gå tomme i løpet av få tiår. Kobber finner vi i de fleste elektriske produkter, blant annet i kabler. Her finner vi også aluminium, bly og jern. Kabler inneholder også farlig avfall som olje, bitumen, fett, tjære, asbest og må behandles forsvarlig.
- Aluminium: Når aluminium gjenvinnes krever det kun fem prosent av energien det tar å produsere ny aluminium. Aluminium kan gjenvinnes i det uendelige uten at noe går til spille.
- Sjeldne metaller: Ved å gjenvinne kan vi hente ut kritiske og sjeldne materialer som gallium og indium som er sentrale grunnstoffer i den moderne teknologien som nettbrett og flatskjerm, samt vindmøller, miljøbiler og elektromotorer.
- Miljøgifter: Én PCB-holdig kondensator er nok til å forgifte de ti øverste centimeterne av Mjøsa.
(Kilde: RENAS Miljørapport 2018)
Hvordan gjenvinnes elektronikk
Innsamlet elektronikk består av mange svært forskjellige typer produkter. Derfor er også gjenvinningsprosessen kompleks. Sammensatte produkter demonteres slik at skadelige stoffer ikke lekker ut. I tillegg skal en sikre maksimal ressursutnyttelse av de materialene som går videre til gjenvinning.
Steg 1: Innlevering
Forbrukere kan gratis levere ødelagt småelektronikk eller annen elektronikk til butikker som selger tilsvarende produkter, eller til kommunale gjenvinningsstasjoner. På gjenvinningsstasjon sorteres ulike produkter i bur eller containere.
Steg 2: Grovsortering – maskinell
Fra butikker og gjenvinningsstasjoner fraktes elektronikken til ulike behandlingsanlegg der avfallet skal veies og sorteres. Det starter med grovsortering der hvert enkelt produkt vurderes og sorteres som småelektronikk, brunevarer eller hvitevarer. Lyspærer og lysstoffrør sorteres manuelt fordi de lett kan knuse og skal behandles ulikt.
Steg 3: Miljøsanering – en manuell forbehandling
Mye av saneringen og miljøsaneringen skjer i Norge. Lyspærer og lysstoffrør behandles i Sverige.
Store deler av jobben med å fjerne miljøfarlige komponenter skjer manuelt. Avfallet sorteres og batterier, kretskort og kondensatorer tas ut. Radioaktive røykvarslere, kvikksølv, olje og andre væsker fjernes. Hvitevarer og TV-apparater sorteres separat med hensyn til knusing og gasser. For eksempel blir kjøleskap tømt for kjølevæske. Farlig avfall gjenvinnes eller destrueres på en sikker måte.
Steg 4: Kverning – maskinell prosess
Så går det videre gjennom flere kverner og magneter. Det er for å separere og sortere ut rent jern, aluminium, kobber og plast. Dette blir til nye råvarer som kan brukes i nye produkter. Plasten går gjennom ulike prosesser for å bli til granulat og sortert etter ulike plasttyper. Plast som inneholder bromerte flammehemmere kan ikke gjenvinnes og må brennes i smelteovn. I disse smelteovnene er temperaturen så høy at de miljøskadelige stoffene også blir destruert (Kilde: Revac).
Steg 5: Smelting
Metallene i elektronikk smeltes ned til en blanding som kalles svartkopper. Denne metallblandingen går gjennom en konvertering hvor jern og aluminium tas ut. Til slutt skal dette gjennom en elektrolyseprosess som skiller ut kopper, sølv og gull. Dette er nå blitt rene metaller som kan selges på verdensmarkedet. Et biprodukt av denne prosessen er sinkoksid, et gult pulver. Sinkoksid blir sendt til Bolidens smelteverk i Odda (Norge), hvor man utvinner sink.
Hva blir det til?
- Plasten sorteres etter type og smeltes om til plastgranulat
- Store deler av en støvsuger eller en kjøkkenmikser kan blir til nye plastråvarer
- Stål utvinnes fra bilkarosserier, strømkabler og industrianlegg. Både Nasjonalmuseet ved gamle Vestbanetomta og Vålerenga Stadion ble bygget på gjenvunnet skrap (Kilde: Renas Miljørapport 2018)
- Kretskort i mobiltelefoner og prosessorer i pc-er inneholder store mengder gull og kobber. 40 mobiltelefoner inneholder 1 gram gull.
- Sjeldne metaller som gull, kobber, indium blir brukt i ny elektronikk
- Indium er sentral element i høyteknologiske produkter og små mengder brukes tilsettes i for å at berøringsskjermer skal virke.
- Gjenvunnet aluminium går til produksjon av nye kabler og trafoer
Ansvarlige returselskap
RENAS
Norsirk
ERP Norway AS
Recipo
Politiske rammebetingelser og internasjonalt
Produktkontrolloven skal sikre at varer og tjenester som tilbys på det norske markedet er trygge for mennesker og miljø.
Avfallsforskriften skal forebygge og redusere miljø- og helseproblemer som elektronikk kan forårsake og sikre god behandling og gjenvinning av EE-avfallet.
RENAS har laget en god oversikt over hvilke forpliktelser avfallsforskriften innbærer for produsenter, importører, forhandlere og kommuner. Se den her.
Kilder
- EE-registeret
- SSB
- RENAS
- Norsirk
- ERP
- IKT-Norge
- Lovdata
- Norsk Gjenvinning
- NTB info
- Miljødirektoratet
- Miljøstatus
Tilbake til fakta om avfall