Skal pappbegeret sorteres som restavfall eller papir? Student Jens Skavdal og professor Karen O’Brien finner løsningen i UiOs nye kildesorteringsguide. Foto: Ida Roggen/UiO

UiO Cand. Kildesortering

Universitetet i Oslo er ambisiøse på forskning, men også på miljø: Nå vil universitetet øke kildesorteringen fra dagens 32 prosent til hele 80 prosent på fire år.

Hjemme kaster du yoghurtbegeret i den blå posen og bananskallet i den grønne, men tilbringer du dagen på UiOs lesesaler, har du til nå kastet alt i samme dunk. Årsaken er at avfallet fra universitetet regnes som næringsavfall og derfor ikke er en del av Oslo kommunes kildesorteringsordning.

– Denne høsten innfører UiO kildesortering, og ambisjonene våre er skyhøye: Innen 4 årskal universitetet kildesortere hele 80 prosent av avfallet sitt, sier UiOs eiendomsdirektør John Skogen.

Grønt skifte på UiO

I løpet av ett år produseres det imponerende mengder forskning innenfor Universitetet i Oslos vegger, men også 1500 tonn avfall.

– Vi er inne i et grønt skifte for UiO. Dette innebærer at universitetet både skal møte de globale miljø- og klimautfordringene gjennom forskningen vi gjør og utdanningene vi tilbyr, men også at Universitetet skal drives på en bærekraftig måte, forteller rektor Ole Petter Ottersen.

Ambisjonen om å øke andelen kildesortert avfall er en viktig del av UiOs strategi for å etablere seg som et grønt universitet innen 2020.

Guide mot usikkerhet

Universitetet i Oslo er med sine 28.000 studenter og 7000 ansatte spredt over 100 bygninger, på størrelse med en norsk småby.

– Vi vet at når folk er usikre for å sortere feil, havner ting fort i restavfallet. Å få så mange ulike mennesker til å endre atferd krever god og lett tilgjengelig informasjon, sier Marianne Holen.

Holen er daglig leder i LOOP, en stiftelse som jobber med kommunikasjon om kildesortering og gjenvinning. LOOP står bak nettstedet sortere.no og har nå laget UiOs sorteringsguide som svarer på alt fra hvor porsjonssnusen skal kastes, til hva du gjør med brukte spiralhefter. Holen synes det er flott at UiO tar et miljøansvar.

– Kunnskapen du tilegner deg når du studerer tar du med deg både hjem og inn i arbeidslivet, det samme gjelder for gode kildesorteringsvaner, sier Holen.

Signaleffekt

Karen O’Brien er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi med fartstid i FNs klimapanel. Hun mener det har en sterk signaleffekt når Universitetet i Oslo selv tar ansvar for å innføre bærekraftige systemer.

– Noen tenker på kildesortering som et individuelt tiltak og lurer på om det gjør noen forskjell at akkurat de bidrar. Da er det viktig at en stor institusjon som UiO velger å etablere et system som oppmuntrer til bærekraftig atferd, og viser studenter, ansatte og omverden at de er villig til å gjennomføre endringer, sier hun. O’Brien mener dette kan få en positiv smitteeffekt.

– Når en institusjon på størrelse med UiO kan kildesortere, kan også andre institusjoner og bedrifter gjøre det, jeg håper initiativet sprer seg, avslutter O’Brien.

Fakta:

  • I månedskiftet september/oktober begynner Universitetet i Oslo med kildesortering av avfall.
  • UiO investerer i nytt utstyr og infrastruktur, men gjenbruker også gammelt utstyr der der er mulig.
  • UiO produserer årlig 1500 tonn avfall. Av dette kildesorteres 32 prosent i dag.
  • Målet for UiOs satsning er å gå til 80 prosent kildesortert avfall innen utgangen av 2018. Her kan du lese mer om UiOs kildesorteringsprosjekt.
  • Det tilsvarer at dagens sorterte avfallsmengde på 480 tonn skal øke til 1200 tonn årlig – en økning på 250 prosent!
  • LOOP jobber for å motivere til mer og bedre kildesortering hjemme,på jobben og på skolen. I dag drifter LOOP nettstedet sortere.no, hvor privatpersoner kan finne ut hvor og hvordan de skal kildesortere avfallet sitt.
  • LOOP utvikler nå Sortere Bedrift, en guide for avfallshåndtering for næringslivet. Her samles nasjonal informasjon som kan hentes ut av bedriftene til egne bedriftssider og i apper, slik UiO nå gjøre i sin sorteringsguide.