Matavfall / våtorganisk avfall
Matavfall / våtorganisk avfall er avfall som er nedbrytbart til kompost eller biogass.
Dette inkluderer, i tillegg til matavfall, også blomster, tørkepapir, kaffegrut og så videre.
Tidligere har en del nedbrytbart avfall havnet på deponier. Her utgjør slikt avfall et miljøproblem ved at det brytes ned uten lufttilgang. Under slike forhold dannes bl.a. metangass som påvirker drivhuseffekten 21 ganger kraftigere enn CO2. Det er anslått at avfall som råtner på deponier (matrester, papir, trevirke og tekstiler) står for 2,5% av samlede norske klimagassutslipp (kilde: SFT)
Fra 1. juli 2009 innføres forbud mot å legge biologisk nedbrytbart avfall på deponi. Deponiforbudet kan du lese mer om på SFTs nettsider.
Gjenvinning av matavfall
Matavfall/våtorganisk avfall som samles inn fra private eller næringsliv, blir enten kompostert eller brukt til biogassproduksjon. Begge metoder gir miljømessig positive virkninger ved at landbruk og private kan ta i bruk omdannet avfall og benytte det til dyrking. Biogass gir tilleggsverdi ved at gassen som produseres gir energi og sparer bruk av andre energikilder.
Det er også mulig å kompostere matavfallet selv, og noen kommuner har støttetiltak for dette. Se mer om hjemmekompostering på Grønn Hverdag sine nettsider.
For mer informasjon om kompost, se Avfall Norge sine sider.
Generelt forbud mot matavfallskverner
Fra 1. januar 2007, er det i henhold til § 15A-4 i forurensningsforskriften et generelt forbud mot å bruke avfallskverne for å kverne matavfall og slippe det ut i avløpet. Kommuner har anledning til å oppheve forbudet for sin kommune.
Matavfall / våtorganisk avfall i sorteringsguiden
- Her kan du se hvordan matavfall / våtorganisk avfall sorteres for privathusholdninger.
- Her kan du se hvordan matavfall / våtorganisk avfall sorteres for næringsdrivende.
Hei,
Jeg har brukt tid i sommer på å lære om de beste løsninger for handtering av matavfall.
Jeg leste igår med interesse nettsida LOOP. Jeg synes det er bra at det jobbes får å redusere mengden med matavfall. Det er når mat går over fra å være mat – til å bli avfall, at «katastrofen» skjer. Fra å være en verdifull vare til å bli et problem.
Matavfall har negativ verdi, og jeg synes den presentasjonen vi ofte ser- at matavfall blir til biogass og jord – bærer galt avsted. Mange synes biogass er bra og ser ut til å glemme at vi betaler mye for det.
Når dere sier i deres presentasjon at matavfall som samles inn enten blir kompostert eller brukt til biogassproduksjon, må det vel ha fallt ut et avsnitt.
Flere anlegg i Norge brenner matavfall sammen med øvrig restavfall, til energi, med godt resultat. Det sparer bruk av fossil energi og er således miljømessig bra, samtidig som det er økonomisk gunstig. Flere undersøkelser bekrefter det. Og danskene har nesten utelukkende valgt denne løsningen, som de sier er den samfunnsøkonomisk beste. Dette synes jeg burde komme frem i presentasjonen deres.
Jeg synes dere har en fin presentasjon av hjemmekompostering, som er en god løsning for mange.
Vennlig hilsen
Egil Hersleth, Hamar
Hei Egil!
Takk for kommentar. Du har rett i at det kastes altfor mye mat i Norge – mye mat som kunne vært spist. ForMat prosjektet skal jobbe for å redusere avfallsmengden med 25% innen 2015. http://www.nhomatogdrikke.no/format/
Matavfallet som kastes som restavfall blir brent, det har du rett i. Her skal vi se om vi kan supplere på artikkelen. Det vi mener med «matavfallet som samles inn» er at maten som blir kildesortert, blir enten til biogass eller blir kompostert. Dette kan kanskje tydeliggjøres enda mer.
Med vennlig hilsen
Hildegunn
Prosjektleder, LOOP Miljøskole