Avfallshierarkiet
Avfallshierarkiet er en figur som illustrerer prioriteringene i norsk avfallspolitikk og EUs rammedirektiv for avfall.
Hierarkiet består av:
1. Avfallsreduksjon
Det fremste målet i avfallspolitikken er å redusere avfallsmengden, og at veksten i avfallsmengdene er lavere enn den økonomiske veksten.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at hver og en av oss kastet 63 prosent mer avfall i 2010 enn i 1995. I 2010 kastet hver nordmann i gjennomsnitt 424 kg husholdningsavfall, og det er 4 kg mer enn i 2009, men 10 kg mindre enn rekordåret 2008.
Det er igangsatt flere viktige initiativ for å redusere avfallsmengdene. ForMat er næringslivets satsning for å redusere matsvinnet, og hovedmålet med ForMat-prosjektet er å redusere matsvinnet med 25 prosent innen 2015. For å få til det er det nødvendig både med mer kunnskap og konkrete tiltak, blant annet gjennom nettsiden matvett.no.
NOK (Næringslivets Emballasjeoptimeringskomité) arbeider for kontinuerlige forbedringer av emballasjen i hele verdikjeden. Emballasjen skal opprettholde tilstrekkelig beskyttelse av den emballerte varen med lavest mulig ressursbruk og miljøbelastning og høyest mulig grad av material- og energigjenvinning.
Grønn Hverdag er en norsk organisasjon som jobber for at det skal bli enklere å ta miljøvennlige, dyrevennlige og etiske valg i hverdagen. De har konkrete tips til hvordan forbrukeren kan bidra til avfallsreduksjon, for eksempel gjennom aksjonen «Mer jul og mindre avfall».
2. Ombruk
Mål nummer to i avfallspolitikken er å bruke ting om igjen framfor å kaste. For den vanlige forbuker er gjenbruk, miljømerking og reparasjon viktige stikkord. Flere kommunale og interkommunale avfallsselskaper har den senere tiden satt igang prosjekter med gjenbruk og redesign i fokus:
- Øvre Romerike avfallsselskap: Utstilling «Redesign og gjenbruk»
- Bergensområdets interkommunale renovasjonsselskap: Redesign for avfallsreduksjon
- Remiks i Tromsø: Åpen dag på sorteringsanlegget i forbindelse med The European Week for Waste Reduction
3. Materialgjenvinning
Mål nummer tre er materialgjenvinning. Det vil si at man utnytter avfallet på en slik måte at materialet beholdes helt eller delvis.
Forbrukerne kan kildesortere avfall hjemme, på skolen og på arbeidsplassen, i den grad kommunen legger til rette for det. Det er kildesorteringen som ligger til grunn for muligheten til å gjenvinne materialene.
Matavfall og hageavfall kan komposteres, gjenvinnes og utnyttes som gjødsel og jordforbedringsmiddel i landbruket eller på grøntarealer. I flere kommuner kildesorterer forbrukeren matavfall hjemme, og kommunen eller det lokale avfallsselskapet står for den videre behandlingen av avfallet.
Les mer om gjenvinning og hva ting blir til.
4. Energiutnyttelse
Når avfallet blir brent og varmen utnyttet til å skape varmt vann og strøm, snakker vi om forbrenning med energiutnyttelse. Energiutnyttelse av restavfall erstatter bruk av elektrisitet, olje og gass til oppvarming og gjør at helse- og miljøskadelige stoffer tas ut av kretsløpet. Selv for avfall med lavt energiinnhold er energiutnyttelse mer miljøvennlig enn deponering, fordi deponering vil medføre større utslipp av klimagasser.
De senere årene har det blitt etablert flere anlegg for produksjon av biogass basert på matavfall samlet inn hos forbrukerne. Biogass kan utnyttes som drivstoff i kjøretøy, oppvarming eller elektrisitet. Økt utbygging av anlegg for biologisk behandling har skjedd blant annet som en følge av økt etterspørsel etter biogass og innskjepede krav fra myndighetene. Forbudet mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall er et eksempel på slike innskjerpede krav.
Gjenvinning er en samlebetegnelse for både materialgjenvinning og energiutnyttelse. Det er et uttalt ønske fra myndighetene at mer avfall skal gjenvinnes. Per 2011 gjenvinnes om lag 78 prosent av avfallet.
5. Deponering
Fra 1. juli 2009 ble det innført et forbud mot deponering av nedbrytbart avfall i Norge. Det betyr at alt avfall som inneholder biologisk nedbrytbart avfall for eksempel restavfall, hageavfall, papir, kartong og trevirke ikke lenger kan deponeres. Avfall som råtner i deponier stod tidligere for omtrent 2,5 prosent av norske klimagassutslipp. Utlekking av miljøgifter, luktplager, smittefare, skadedyr, forsøpling, støy og båndlegging av arealer er andre negative sider ved deponering.
Forbudet er forventet å redusere klimagassutslippene fra deponier med 67 prosent innen 2040 sammenlignet med dagens utslipp av metangass. Klif anslår også at forbudet og bedret miljøstandard ved deponiene reduserer utslippene av miljøgifter og næringsstoffer fra deponier med 35–40 prosent. Dette er viktige miljøforbedringer både lokalt og nasjonalt.
Klif antar at om lag 75 prosent av avfallet som i dag deponeres vil gå til energigjenvinning og 25 prosent til materialgjenvinning som en følge av forbudet. Avfallsenergi vil i fremtiden være med og erstatte fossilt brensel.