Min hverdag

Tilfeldigheter gjorde at Moen startet å jobbe på Isi gjenvinningsstasjon. Nå har han jobbet der i syv år, og har stålkontroll på alt som skjer på anlegget.

Tilfeldigheter ble til fast jobb

– Det var egentlig helt tilfeldig at jeg startet å jobbe på Isi. Jeg jobbet tidligere som bartender, men så fikk jeg barn og da passet det ikke så bra å jobbe sene kvelder lengre. Jeg startet derfor som vikar på Isi gjennom et vikarbyrå. Økt tillit og kompetanse gjorde at jeg fikk fast jobb et halvt år senere.

I dag er Moen driftsleder, etter flere års erfaring med alt fra behandling av kunder til behandling av farlig avfall.

– Jeg har vært ansvarlig for den daglige driften i et år nå. Hovedoppgavene mine er å passe på at alt går som smurt og at det er nok bemanning. Jeg setter også opp arbeids- og timelister, og har nærledelsen til den bemanningen som er ute og jobber.

Hviler ikke på laurbærene

Som tobarnsfar med en jobb som driftsleder, får ikke Moen mye tid til å hvile på laurbærene:

– Jeg starter dagen med en kopp kaffe når jeg kommer på jobb, treffer flotte kollegaer og etter det går det slag i slag. Det er full fart helt til arbeidsdagen er over, også fortsetter det gjerne med like stor fart igjen når jeg kommer hjem og til jeg skal sove.

– Det er alltid masse å gjøre – det er kunder, det er ansatte, det er ting å ta tak i. Det kan være bedriftskunder som kommer for å deklarere, eller har spørsmål angående leveranser. Også dukker det alltid opp utfordringer som må tas hånd om, som for eksempel driftstans og andre ting som må løses med en gang. Men det er også det som er spennende – at ting skjer. At det ikke er det samme dag ut og dag inn.

Overrasket med konfekt og sjokolade

Det er tydelig at de ansatte på Isi gjenvinningsstasjon blir satt stor pris på blant innbyggerne i Bærum kommune. På spørsmål om Moen har en historie fra jobb han vil trekke fram, tar det ikke lang tid før han svarer:

– En dag for ikke så lenge siden satt jeg i mottakskontrollen, og så kom en gammel dame inn med en sekk med hageavfall som hun skulle tømme. Hun lurte da også på om vi hadde et pauserom eller et vaktrom eller lignende, for hun syntes det var så veldig hyggelig å komme hit at hun hadde tatt med litt sjokolade og konfekt som vi skulle få. Slik omtanke varmer.