Loopedia:
Plastemballasje

I ordningen med utsortering av plastemballasje, er det kun emballasjen, altså varens originalinnpakning, som skal leveres inn. Dette er plastposer eller bokser, folie, flasker, kanner, brett og så videre. Produkter av plast som leketøy, kjøkkentøy og hageredskap skal ikke leveres som plastemballasje.

Vel 95 % av alle norske husholdninger har en kildesorteringsordning for plastemballasje. Sjekk sortere.no for å finne ut hvilke ordninger som gjelder der du bor.

Ansvarlig returselskap: Grønt Punkt Norge

Yoghurtbeger
Yoghurtbeger
hva det blir til
Kleshenger, i plast
Kleshenger, i plast

Hva blir det til?

Gjenvinning av polypropylene (PP)
Gamle produkter: innpakkingsplast, bokser (for eksempel 1 liters isboks), ketchupflasker
Nye produkter: kasser, bokser, søppelbøtter, snøskuffer, kontorstoler, blomsterpotter, støvsugere
(bilde eks: Håg capisco stol og Electrolux Green Range)

Gjenvinning av polyethylene (PE-HD)
Gamle produkter: bæreposer, flasker til vaskemidler (for eksempel zalo), vannkanner, spylervæskekanner
Nye produkter: rør, folie (tykk), slanger

Gjenvinning av polystyrene (PS)
Gamle produkter: Yogurtbeger, EPS (isopor) kjøttdeig-fat
Nye produkter: kleshengere, bokser

Gjenvinning av polyethyleneterephtalate (PET)
Gamle produkter: drikkeflasker, folie, blanke bokser (for eksempel rekesalat og druer)
Nye produkter: tekstiler (fleece), bildeler, drikkeflasker, folie

Gjenvinning av polyethylene (PE-LD)
Gamle produkter: bæreposer, kasser, bokser
Nye produkter: folie, bæreposer

Gjenvinning av blandet plastemballasje
Dette er gjerne sammesatte folier som kaffeposer, kjøttpålegg folier etc.
Nye produkter: paller, stolper, stolpegjerder

Visste du at...

325 bruskorker kan bli en elevstol? 

Statens kartverk lager kart av resirkulert plast, disse er mye mer slitesterke enn de gamle papirkartene.

Hvor sendes det

Plastemballasjen blir sendt til sorteringsanlegg i Sverige og Tyskland med vel en halvpart til hvert land. Rundt 80 prosent av det de mottar, sendes videre til plastprodusenter som bruker gjenvunnet plast i sin produksjon. Resten er etiketter, produktrester, andre sammensatte plasttyper, fukt og lignende. Dette blir energiutnyttet.

Grønt Punkt samarbeider med det svenske søsterselskapet FTI om sortering av plasten. Sammen er de en betydelig leverandør med et volum på mer enn 60 000 tonn plastemballasje fra Norge og Sverige. 

Hvordan gjenvinnes det

Plasten fra norske husholdninger består av mange forskjellige plastkvaliteter. Disse kvalitetene har ulike smeltepunkt, ulike egenskaper og kan derfor ikke materialgjenvinnes blandet. Dette er grunnen til at plasten må sorteres. Etter sortering vaskes, kvernes og tørkes de rene plastkvalitetene. Noen smeltes også ned og omformes til små pellets (plastkorn) eller granulater. Dette selges videres til fabrikker som benytter det i produksjon av nye plastprodukter. 

miljøgevinst

Årlig gjenvinner vi i underkant av 25 000 tonn plastemballasje fra norske husholdninger. Dette tilsvarer utslipp fra 30 000 biler*. Vi sparer også 330 000 000 kWh**, noe som tilsvarer alle husstander i Haugesund. I tillegg gjenvinnes også 40 000 tonn plastemballasje fra norsk næringsliv. 

*) Gjennomsnittlig utslipp fra bil beregnet tl 2,3 tonn CO2 årlig. 

**) Gjennomsnittlig energibruk per husholdning var på 20 230 kWh i 2012 (SSB)

  • Vi reduserer CO2 utslipp med om lag 2,7 kilo per kilo gjenvunnet plastemballasje (Kilde: Grønt Punkt Norge/Østfoldforskning)

  • Total energibesparelse ved materialgjenvinning er 13,2 kwh pr innsamlet kg plastemballasje. (Kilde: Grønt Punkt Norge/Østfoldforskning)

  • Når vi gjenvinner en kilo plast, sparer vi to kilo råolje. (Kilde: beregning fra Østfoldforskning februar 2014)

transport

Kildesortert plastemballasje fra norske husholdninger sendes enten til Sverige eller Tyskland hvor den blir sortert i ulike plastkvaliteter før den selges videre til gjenvinning med en meget høy miljøeffekt. All transport konkurranseutsettes og miljøvennlig transport er et viktig kriterium. Transport av brukt emballasje utnytter transportubalansen ved å benytte returtransport og transport med tog der dette er hensiktsmessig. 

Hvor mye blir samlet inn

2009:
  • Totalt - 72701 tonn. Total mengde plastemballasje ut på husholdningsmarkedet..
  • Innsamlet - 18423 tonn. Kildesortert fra husholdningene..
  • Materialgjenvunnet - 9274 tonn. Materialgjenvunnet prosent - 12.0%. Av innsamlet mengde, ble 50,3% utsortert ved sorteringsanlegget og sendt til materialgjenvinning..
2010:
  • Totalt - 72936 tonn. Total mengde plastemballasje ut på husholdningsmarkedet..
  • Innsamlet - 22500 tonn. Kildesortert hos husholdningene..
  • Materialgjenvunnet - 18356 tonn. Av innsamlet mengde, ble 81,6% utsortert ved sorteringsanlegget og sendt til materialgjenvinning..
2011:
  • Totalt - 77777 tonn. Totalt næring og husholdning: 138 887.
  • Innsamlet - 25452 tonn. Kildesortert hos husholdningene..
  • Materialgjenvunnet - 20128 tonn. Materialgjenvunnet prosent - 25.0%. Utsortert til materialgjenvinning ved sorteringsanleggene..
  • Energiutnyttet - 51986 tonn. Dette er summen av mengden plastemballasje som ikke er kildesortert fra husholdningene, og den mengden plastemballasje som blir utsortert hos sorteringanlegget fordi den er av for dårlig kvalitet til å bli materialgjenvunnet..
2012:
  • Total mengde plastemballasje ut på husholdningsmarkedet: 86 665 tonn.
  • 29 340 tonn, eller 33,8% er kildesortert fra husholdningene.
  • Av innsamlet mengde, blir 79,9%, eller 23 437 tonn utsortert ved sorteringsanlegget og sendes til materialgjenvinning. Det er ikke mulig å følge materialstrømmen lengre enn dette. Dermed blir 27% av den totale mengde plastemballasjen på husholdningsmarkedet materialgjenvunnet.
  • 58 925 tonn, eller 68% blir energiutnyttet. Dette er både den emballasjen som ikke blir kildesortert fra husholdningene (57 325 tonn), men havner i restavfallet - og det som blir utsortert hos sorteringsanleggene (5903 tonn) fordi kvaliteten ikke var god nok til å materialgjenvinnes.
2013:
  • Total mengde plastemballasje ut på husholdningsmarkedet: 90 876 tonn.
  • 28 445 tonn, eller 31,3% er kildesortert fra husholdningene.
  • Av innsamlet mengde, blir 80,1 %, eller 22 787 tonn utsortert ved sorteringsanlegg og sendt til materialgjenvinning. Det er ikke mulig å følge materialstrømmen lengre enn dette. Dermed blir 25,1 % av den totale mengde plastemballasjen på husholdningsmarkedet materialgjenvunnet.
  • 63 368 tonn, eller 69,7 % blir energiutnyttet. Dette er både den emballasjen som ikke blir kildesortert fra husholdningene (62 431 tonn), men havner i restavfallet - og det som blir utsortert hos sorteringsanleggene (5658 tonn) fordi kvaliteten ikke var god nok til å materialgjenvinnes.
2014:
  • Total mengde plastemballasje ut på husholdningsmarkedet: 92 523 tonn.
  • 25,6%, eller 23 688 tonn, ble materialgjenvunnet.
  • 73,3%, eller 60 564 tonn ble energiutnyttet.
2015:
  • Total mengde plastemballasje ut på husholdningsmarkedet: 95 295 tonn.
  • 22,3 %, eller 21 250 tonn, ble materialgjenvunnet.
  • 76,7 %, eller 73 091 tonn ble energiutnyttet.

Nyttige lenker

Grønt Punkt Norge