Loopedia:
Emballasjekartong

Kartong som ikke har en bølget kjerne og brukes på frossenpizza, frokostblandinger, småelektronikk, leketøy og så videre kalles emballasjekartong.

Ansvarlig for returordningen: Grønt Punkt Norge

Pizzaeske
Pizzaeske
hva det blir til
Pappeske
Pappeske
Frokostblandingeske
Frokostblandingeske
hva det blir til
Avis
Avis

Om ordningen

Innsamling av emballasjekartong ble etablert i 1995. Det er en frivillig ordning mellom Miljøverndepartementet og bransjen som importerer og produserer emballasje eller emballerte varer. Målsetting for avtalen er at minst 50% av emballasjekartongen i Norge skal materialgjenvinnes.

Visste du at...

...vi hvert år kjøper mer enn 45 millioner frossenpizzaer - og pizzaesker?

Ved å gjenvinne 100 pizzaesker sparer vi like mye energi som det tar å kjøre en tørketrommel i 12 timer!

Hvor sendes det

Kartonger samles gjerne inn sammen med papp og papir i den kommunale innsamlingsordningen. På sorteringsanlegg sorteres ikke kartongen ut, men går sammen med enten papp- eller papirstrømmen videre til materialgjenvinning. Norske fabrikker som bruker papir og papp i sin produksjon er bl.a. Norske Skog på Skogn hvor det produseres avispapir og Peterson på Ranheim i Trondheim som produserer bølgepapp. En del selges også til utenlandske papp- og papirfabrikker. 

Hvordan gjenvinnes det

På papirfabrikken blir kartongen revet opp i små biter og blandet med vann slik at det blir en grøtaktig masse. Deretter blir trykksverten fjernet. Dette kalles “de-ink” prosess (altså “uten blekk”). Papirmassen tørkes, presses og rulles opp på store ruller som sendes ut på papirmarkedet som ny råvare, i stor grad avispapir.

På bølgepappfabrikkene brukes innsamlet papp og kartong til å produsere ny bølgepapp. Prosessen er lik som på papirfabrikken, men uten en særskilt de-ink prosess. Bølgepapp består av flute (bølgen) og liner (ark på begge sider) som limes sammen. Begge er laget av resirkulert materiale. 

miljøgevinst

  • Når vi materialgjenvinner 1 kg emballasjekartong sparer vi miljøet for 1,5 kg CO2 utslipp

  • Produksjon av papir fra returfiber reduserer energibruk med om lag 2/3 og det brukes 90% mindre vann enn ved ny produksjon av treholdig papir. 

  • Fibrene fra kartong kan brukes 5-6 ganger før de er utslitt.

    (Kilde: Bergfall rapport 2007 for Norsk Industri)

Hvor mye blir samlet inn

2007:
  • Totalt - 39133 tonn.
  • Materialgjenvunnet - 19802 tonn. Materialgjenvunnet prosent - 50.6%.
  • Energiutnyttet - 10218 tonn. Energiutnyttet prosent - 26.1%.
2008:
  • Totalt - 41340 tonn.
  • Materialgjenvunnet - 18414 tonn. Materialgjenvunnet prosent - 44.5%.
  • Energiutnyttet - 14408 tonn. Energiutnyttet prosent - 34.9%.
2009:
  • Totalt - 43516 tonn.
  • Materialgjenvunnet - 19062 tonn. Materialgjenvunnet prosent - 43.8%.
  • Energiutnyttet - 17435 tonn. Energiutnyttet prosent - 40.1%.
2010:
  • Totalt - 45245 tonn.
  • Materialgjenvunnet - 20994 tonn. Materialgjenvunnet prosent - 46.4%.
  • Energiutnyttet - 20043 tonn. Energiutnyttet prosent - 44.0%.
2011:
  • Totalt på markedet: 47 082 tonn.
  • Materialgjenvunnet: 22 599 tonn, eller 48%.
  • Energiutnyttet: 21 658 tonn, eller 46%.
2012:
  • Totalt på markedet: 46 746 tonn.
  • Materialgjenvunnet: 21 206 tonn, eller 45,4 %.
  • Energiutnyttet: 23 625 tonn, eller 50,5 %.
2013:
  • Totalt på markedet: 47 980 tonn.
  • Materialgjenvunnet: 19 328 tonn, eller 40,3 %.
  • Energiutnyttet: 26 732 tonn, eller 55,7 %.
2014:
  • Totalt på markedet: 49 071 tonn.
  • 45,3%, eller 22 230 tonn ble materialgjenvunnet.
  • 53,8%, eller 23 625 tonn ble energiutnyttet.
2015:
  • Totalt på markedet: 49 534 tonn.
  • 47%, eller 23 280 tonn ble materialgjenvunnet.
  • 52,2% eller 25 856 tonn ble energiutnyttet.

Nyttige lenker

Grønt Punkt Norge