Loopedia:
Emballasjekartong
Kartong som ikke har en bølget kjerne og brukes på frossenpizza, frokostblandinger, småelektronikk, leketøy og så videre kalles emballasjekartong.
Ansvarlig for returordningen: Grønt Punkt Norge
Om ordningen
Innsamling av emballasjekartong ble etablert i 1995. Det er en frivillig ordning mellom Miljøverndepartementet og bransjen som importerer og produserer emballasje eller emballerte varer. Målsetting for avtalen er at minst 50% av emballasjekartongen i Norge skal materialgjenvinnes.
Visste du at...
Ved å gjenvinne 100 pizzaesker sparer vi like mye energi som det tar å kjøre en tørketrommel i 12 timer!
Hvor sendes det
Kartonger samles gjerne inn sammen med papp og papir i den kommunale innsamlingsordningen. På sorteringsanlegg sorteres ikke kartongen ut, men går sammen med enten papp- eller papirstrømmen videre til materialgjenvinning. Norske fabrikker som bruker papir og papp i sin produksjon er bl.a. Norske Skog på Skogn hvor det produseres avispapir og Peterson på Ranheim i Trondheim som produserer bølgepapp. En del selges også til utenlandske papp- og papirfabrikker.
Hvordan gjenvinnes det
På papirfabrikken blir kartongen revet opp i små biter og blandet med vann slik at det blir en grøtaktig masse. Deretter blir trykksverten fjernet. Dette kalles “de-ink” prosess (altså “uten blekk”). Papirmassen tørkes, presses og rulles opp på store ruller som sendes ut på papirmarkedet som ny råvare, i stor grad avispapir.
På bølgepappfabrikkene brukes innsamlet papp og kartong til å produsere ny bølgepapp. Prosessen er lik som på papirfabrikken, men uten en særskilt de-ink prosess. Bølgepapp består av flute (bølgen) og liner (ark på begge sider) som limes sammen. Begge er laget av resirkulert materiale.
miljøgevinst
Når vi materialgjenvinner 1 kg emballasjekartong sparer vi miljøet for 1,5 kg CO2 utslipp
Produksjon av papir fra returfiber reduserer energibruk med om lag 2/3 og det brukes 90% mindre vann enn ved ny produksjon av treholdig papir.
Fibrene fra kartong kan brukes 5-6 ganger før de er utslitt.
(Kilde: Bergfall rapport 2007 for Norsk Industri)
Hvor mye blir samlet inn
2007:- Totalt - 39133 tonn.
- Materialgjenvunnet - 19802 tonn. Materialgjenvunnet prosent - 50.6%.
- Energiutnyttet - 10218 tonn. Energiutnyttet prosent - 26.1%.
- Totalt - 41340 tonn.
- Materialgjenvunnet - 18414 tonn. Materialgjenvunnet prosent - 44.5%.
- Energiutnyttet - 14408 tonn. Energiutnyttet prosent - 34.9%.
- Totalt - 43516 tonn.
- Materialgjenvunnet - 19062 tonn. Materialgjenvunnet prosent - 43.8%.
- Energiutnyttet - 17435 tonn. Energiutnyttet prosent - 40.1%.
- Totalt - 45245 tonn.
- Materialgjenvunnet - 20994 tonn. Materialgjenvunnet prosent - 46.4%.
- Energiutnyttet - 20043 tonn. Energiutnyttet prosent - 44.0%.
- Totalt på markedet: 47 082 tonn.
- Materialgjenvunnet: 22 599 tonn, eller 48%.
- Energiutnyttet: 21 658 tonn, eller 46%.
- Totalt på markedet: 46 746 tonn.
- Materialgjenvunnet: 21 206 tonn, eller 45,4 %.
- Energiutnyttet: 23 625 tonn, eller 50,5 %.
- Totalt på markedet: 47 980 tonn.
- Materialgjenvunnet: 19 328 tonn, eller 40,3 %.
- Energiutnyttet: 26 732 tonn, eller 55,7 %.
- Totalt på markedet: 49 071 tonn.
- 45,3%, eller 22 230 tonn ble materialgjenvunnet.
- 53,8%, eller 23 625 tonn ble energiutnyttet.
- Totalt på markedet: 49 534 tonn.
- 47%, eller 23 280 tonn ble materialgjenvunnet.
- 52,2% eller 25 856 tonn ble energiutnyttet.
- Totalt på markedet: 51 067 tonn.
- 44,7%, eller 22 804 tonn ble materialgjenvunnet.
- 54,3% eller 23 741 tonn ble energiutnyttet.
