Illustrasjon:
Marianne Heggenhougen

Ikke kast gift på bålet

Sankthansaften den 23. juni tennes det bål over hele landet. Dessverre vet ikke alle at det de hiver i flammene kan være både helse- og miljøskadelig.

I dag assosierer de fleste sankthansaften med store bål og god stemning, men visste du at båltradisjonen i utgangspunktet hadde en overtroisk funksjon? I følge Store Norske Leksikon mente man i gamle dager at ilden fra bålet skulle beskytte mot onde makter. Folk trodde for eksempel at hekser arrangerte sammenkomster under sankthans. Nåtidens feiring er lite assosiert med onde makter, men det finnes andre aspekter ved bålbrenning vi har all grunn til å være redde for.

Ikke alt kan brennes

Daglig leder i Retursamarbeidet LOOP, Marianne Holen, forteller at mange kaster miljøfarlig avfall på bålet når familie og venner samles til feiring.

– Både dekk, impregnert eller behandlet treverk, tekstiler, plastmøbler, madrasser og gamle båter finner veien til bålet. Dette er produkter som kan inneholde svært skadelige stoffer, og kan føre til alvorlige konsekvenser for både helse og miljø hvis de blir brent, advarer Holen.

Danner giftig røyk og aske

Når miljøfarlig avfall brennes kan stoffene som slippes ut både være skadelige i seg selv, eller de kan reagere med andre stoffer slik at det dannes en coctail av miljøgifter i røyken og asken fra bålet. Disse miljøgiftene kan blant annet føre til kreft, være hormonforstyrrende, og gjøre skade på nervesystem, arvestoffer, og reproduksjonsevne. Trykkimpregnert trevirke inneholder for eksempel arsen som omdannes til arsenikk når det blir brent. Thomas Hartnik, seksjonsleder i Seksjon for avfall og grunnforurensning i Miljødirektoratet, understreker at slikt avfall ikke må brennes.

– Kun rent treverk skal på bålet. Mye avfall inneholder miljø- og helsefarlige stoffer. Nå det brennes dannes det giftige stoffer i røyken og asken fra bålet. Dette er ikke bra for menneskene rundt, og asken kan også havne i vannet i nærheten bålet hvor det kan gjøre skade på både mennesker dyr og natur, sier Hartnik.

Om man unngår miljøfarlig avfall på bålet, kan feiringen også bli enda hyggeligere for alle involverte.

– Vi ønsker alle voksne og barn en fin feiring, uten forurensende røyk fra sankthansbålet. Hvordan man feirer kvelden er opp til enhver, men hva som kastes på bålet angår oss alle, avslutter Holen.

Hvor skal det kastes?

Hvor skal man så gjøre av avfall som ikke kan kastes på bålet? Er du i tvil om hvor noe skal kastes, kan du sjekke www.sortere.no for svar. Her finner du informasjon om hva ulike produkter inneholder og hvordan de skal sorteres. Her ser du også nærmeste returpunkt der du bor.

Eksempelvis skal impregnert treverk, maling, og liknende leveres som farlig avfall. Elektriske og elektroniske produkter skal sorteres som EE-avfall. Ødelagte møbler skal sorteres som grovavfall, mens brukbare møbler kan leveres til ombruk.

Ved å samle inn og gjenvinne miljøfarlig avfall, og andre ting som ikke skal på bålet, sørger vi for at helse- og miljøskadelige stoffer går inn i et lukket kretsløp. Slik unngår vi at miljøfarlige stoffer kommer på avveie og er til skade for natur og miljø.