Fra matavfall til kompost og biogass

  • Omtrent 70 prosent av husstandene i Norge har tilgang på returordning for matavfall.
  • Husholdningene kildesorterte ca 189 000 tonn våtorganisk avfall i 2016.
  • Matavfallet som blir kildesortert, blir til kompost og biogass.
  • Det er omlag 40 biogassanlegg for matavfall i Norge.
  • Av 2 kg mat-og hageavfall blir det omtrent 1 kg kompost.
  • En buss som går på biogass kan kjøre 0,5 km på 2 kg matavfall.
Omtrent 70 prosent av husstandene i Norge har tilgang på returordning for matavfall. Og godt er det, for matavfallet er en svært viktig ressurs som bør gjenvinnes! Matavfallet kan bli til næringsrik kompost, drivstoff til biler og busser, eller brukes til å varme opp huset ditt.

Fra matavfall til næringsrik kompost

Øvre Romerike Avfallsselskap (ØRAS) lager kompost av matavfallet de samler inn fra sine abonnenter. Prosessen foregår slik:

Matavfall samles inn i grønne poser. Når posene kommer til ØRAS sitt anlegg på Dal Skog, snittes de opp, og urenheter siktes ut. Så blandes matavfallet med grovkvernet hageavfall slik at det blir litt tørrere. Deretter blandes dette i en crusher (blandemagasin), som igjen fører blandingen inn i komposteringstromler. Her vendes avfallet og tilføres luft. Temperaturen holdes stabil. Slik legges forholdene til rette for at mikroorganismer, bakterier og sopp bryter ned avfallet og omdanner det til kompost.

Det er to typer mikroorganismer som jobber i to faser; en type er aktiv fra 20-40 grader inne i tromlene og den andre typen fra 40-70 grader i ranker utendørs (ettermodningsprosessen).

Hele prosessen tar mellom 8 og 12 dager i tromlene. Anlegget er helautomatisk, og komposten “skrus” ut når den er ferdig.

Komposten legges så til ettermodning i ranker i to til fire måneder. I denne fasen skal temperaturen inne i rankene opp i 70 grader eller mer. Varmen uskadeliggjør smittestoffer og ugress i komposten. Komposten siktes først med grov sikt for å få ut poserester og fremmefragmenter, deretter med en finere sikt for å bli kvitt småbitene med plast og annet smårusk. Til slutt blandes det inn finstruktur av hageavfall og sand til et ferdig produkt.

Fra matavfall til drivstoff

Du visste kanskje at noen busser kjører på biogass? Men visste du at biogassen kan være laget av bananskallet, kaffegruten og den råtne salaten du kastet i går?

I Oslo sorteres matavfallet i grønne poser, og plastemballasjen i blå. Alle posene legges i samme konteiner. Renovasjonsbiler henter avfallet og frakter det til sorteringsanlegget på Haraldrud. Her sorteres posene optisk, det vil si at en maskin scanner fargen på posen, og skiller de grønne og blå posene fra hverandre.

Før matavfallet kan gå inn i biogassanlegget, må det kvernes. Større fremmedlegemer som for eksempel plast, blir skilt ut. Matavfallet spes ut med vann, og renses for å bli kvitt skadelige bakterier. Selve biogassanleggget er som en lukket tank. Her brytes matavfallet ned i en anaerob nedbrytingsprosess. Det er en biologisk prosess som skjer når bakterier bryter ned organisk materiale i oksygenfrie miljøer. Ulike typer bakterier bryter ned de ulike bestanddelene i matavfallet. Til slutt gjenstår en biogass som består av metan, CO2 og vann. For at gassen skal kunne brukes som drivstoff, må den bestå nesten utelukkende av metan. Derfor tørkes gassen og tømmes for CO2. Når metaninnholdet er på 97-98 prosent kan den brukes av alle typer gassdrevne transportmidler.

Metangass er et effektiv drivstoff. Energigjenvinningsetaten i Oslo har regnet ut at en buss kan kjøre en halv kilometer på 2 kg matavfall! Hvor mange bananskall er det, tror du?

Bilder

hjemme-barn-9457

Flere bilder finner du i bildegalleriet.

Aktuelle lenker

LOOPEDIA: Matavfall/våtorganisk avfall

Kilder

ØRAS
Energigjenvinningsetaten i Oslo
Statistisk Sentralbyrå
Avfall Norge