Stadig mer plast til gjenvinning

Nesten 80 prosent av den kildesorterte plasten fra norske husholdninger går nå til materialgjenvinning. – Dette er enda
bedre enn målet vi satte oss for 2010, sier Svein Erik Rødvik
i Grønt Punkt Norge.

Det blir samlet inn mer og mer plastemballasje fra norske husholdninger. Avfallet
blir sendt til Tyskland for utsortering til gjenvinning. I 2009 ble 58 prosent av den kildesorterte plastemballasjen utsortert og sendt videre til gjenvinning, resten gikk
til forbrenning.

Flere kommuner og interkommunale avfallsselskaper syntes det var vanskelig å forklare sine innbyggere hvorfor plasten skulle sendes til Tyskland hvis over 40 prosent likevel gikk til forbrenning.

Bedre utnyttelse

– Vi hadde forståelse for dette, og bestemte oss for å gjøre det vi kunne for å øke utnyttelsesgraden, sier Rødvik. – Plast lages av olje, og er slik sett en ikke-fornybar ressurs. Målet må være at så mye som mulig av plasten blir gjenbrukt og forblir i kretsløpet så lenge som mulig.

Etter ulike tester og forsøk, fant Grønt Punkt en løsning hvor en større mengde blandet plast kunne gjenvinnes til harde plastprodukter som paller, blomsterkasser, gjerdestolper osv. På Grønt Punkt Dagen i fjor garanterte derfor Grønt Punkt at 75 prosent av innsamlet plast fra husholdningene i Norge skulle utsorteres og gå videre til materialgjenvinning i 2010.

Best i Europa

– Vårt krav om 75 prosent utnyttelse av plastemballasjen er det høyeste i Europa, og har gitt sorteringsanleggene en del utfordringer. Men fasiten nå er at hele 78 prosent av plasten har gått til materialgjenvinning og blitt til nye produkter. Dette er en svært gledelig utvikling, sier Rødvik. – Gjenvunnet plast er en verdifull ressurs som blir til nye produkter. Det bidrar også til å redusere klimautslippene. Det kreves langt mindre energi å materialgjenvinne plast enn å produsere ny plast fra olje eller gass.

– Vårt mål er at så mye som mulig av ren og tørr plastemballasje skal bli sortert og gjenvunnet. Flere og flere kommuner kommer i gang med kildesortering, og i løpet av 2011 vil blant annet Oslo, Fredrikstad og Sarpsborg ha dette på plass.

Vil ha ren emballasje

Plastemballasjen skal være tom og ren før den leveres i innsamlingsordningen. Plastemballasjen fraktes til mottaksanlegg, lagres, transporteres og sorteres før den gjenvinnes, og det jobber mennesker langs hele verdikjeden som må håndtere varen. Først i de siste leddene blir råvaren rengjort. Skitten emballasje med rester veier også mer enn ren emballasje.

– Produktrester gjør transporten tyngre, og for at miljøregnskapet skal bli best mulig er det viktig at varen veier minst mulig, forklarer Rødvik. – Hvis ikke plastemballasjen som sendes til Tyskland er ren vil det naturlig nok være veldig vanskelig å oppnå den høye materialgjenvinningsgraden vi fikk til i 2010

Fakta:

• Ca 85% av innbyggerne i Norge har i 2011 en mulighet til å kildesortere plastemballasje.
• Norske husholdninger vil i 2011 kildesortere mellom 25 og 30 000 tonn plastemballasje.
• Over 75% av dette utsorteres og sendes til materialgjenvinning.
• Plastavfall fra husholdningene inneholder flere typer emballasje som må
  sorteres i forskjellige kvaliteter før den gjenvinnes. Det gjør at plastgjenvinning
  fra husholdninger foreløpig er relativt kostbar å gjenvinne.
• Forskning har vist at ett tonn med gjenvunnet plast reduserer utslippet av
  CO2 med 840 kilo

01-31-11

---

---